|
Øyene ytterst i Lofoten ligger badet i midnattsol, klokka er 3 på natten den 4 juli, vi har en frisk akterlig bris. Kursen er satt mot Færøyene, 650 nautiske mil mot sør-vest. Værmeldingen sier at vi skal få stiv kuling det meste av overfarten, heldigvis får vi den ikke inn forfra. Utpå morgenkvisten har Trenyken og Skomvær fyr sunket ned bak horisonten og vi har en ubrudt blå horisont. vinden har frisknet betraktelig og vi tar inn to rev i storseilet og ruller inn 30 % av genoaen. Farten er upåklagelig ligger stødig oppunder 8 knop. Bølgene har vokst betraktelig og er rundt 5-6 meter, innimellom slår det en og annen rasmus inn i cockpit. Lukene skalkes og alt under dekk sikres. Vi tar 4 timer på vakt og 8 timer av. Blir ganske avslappende, i den grad man greier å slappe av i en båt som beveger seg i alle retninger samtidig som vi ligger med en 25 graders krengning. Guro føler seg ikke helt trygg der hun står bak roret og surfer ned i bølgedalene, men det kommer seg etterhvert. Litt sjøsyke skulle bare mangle at man ikke merker når man føler kulingen i Norskehavet på tennene.
Døgnene glir over i hverandre og etter 5 døgn seiler vi inn i Torshavn og legger til kai 15 m fra puben. Havnebassenget ligger badet i sol, vi vrenge av oss alle lag med fuktig ull og skjenker oss en stor gin&tonic. Deilig å være fremme, få tørket klær og vått sengetøy, kjenne fast grunn under beina og en kald pils i neven.
Færøyingene er trivelige og hjelpsomme folk. Ingen avgift i havnen, og billig dusj og vaskemaskin rett ved kaia.
Dagen etter får en irsk båt ved siden av oss, glade, godt voksne gutter på tur, som sørget for to lystige kvelder.... og endel hodepine. Første kvelden var vi egentlig stuptrøte og på tur i seng, men så ble vi invitert ombord på Bagheera av admiral Madden for en liten whiskey.... Det ble ikke en liten en, men breddefullt glass som ble etterfulgt av flere. En eller annen gang utpå natten fikk jeg den, i øyeblikket strålende ide, å introdusere vår nye irske venner for akevitten. En ide som ikke virket fullt så genial den påfølgende dag, men er vel et av sjømannens harde lodd.
Vi ble også invitert med på seiltur med en skonnert, full pakke med mat og vin. Skipperen er en breial danske, og omtrent like stor i kjeften som Kim Larsen. Ferden gikk til Koltur, en liten øy med to fastboende og en gammel steinlandsby. Oppsitteren på øya jobber med å restaurere den gamle bebyggelsen og håper at Koltur skal bli Færøyenenes første nasjonalpark.
På den korte tiden vi har vært her har vi truffet mange mennesker, lørdagskvelden havnet vi plutselig i et utdrikningslag, men vi greide å ta fornuften fangen, kom oss ombord og fikk skalket lukene.
Imorgen, mandag 14, på kvelden forlater vi Torshavn, seiler til Hestur for å utforske grottene der, og deretter videre til Suduroy eller Sandoy, før vi forlater de grønne øyene og seiler mot St. Kilda i Skottland.
Håper å vende tilbake hit på hjemturen, forhåpentligvis passer det med Olavsøku, en nasjonalfeiring som overgår både 17 mai, 4 juli og juleaften tilsammen.
Flere bilder ligger på Bildegalleriet.
Skipper Somby |
Guro bak roret idet vi glir inn mellom Færøyene
Tradisjonsbåt i Torshavn
Tinganes
Nordlysid
Gammel steinbebyggelse på Koltur
|
