|
SY-Opportune har nå vært underveis i over en måned, og selv om vi seiler sørover har vi ennå ikke funnet sommeren, men vi har hatt en flott tur så langt. Møtt masse trivelige folk og sett mange flotte steder. En av de mer spesielle opplevelsene var øygruppen St. Kilda. Her traff vi også hjelpsomme og trivelige ranger-kolleger fra The National Thrust for Scotland (NTS). Vi ble mottatt med åpne armer og arkeologen George viste oss rundt i The Village og greide på en mesterlig måte å anskueliggjøre hvordan livet på øya hadde vært.
Bildetekst:
Ranger Bill Shaw og arkeologen George Geddes, begge ansatt i NTS.
St Kilda
A UNESCO WORLD HERITAGE SITE
Øygruppen, som ligger ca 100 km utenfor Hebridene, er den mest isolerte av de Britiske øyer. Arkipelet består av 4 hovedøyer; Hirta, Dun, Soay og Boreay og er av vulkansk opprinnelse. Øyene har en rik bestand av sjøfugl, på Boreay finner vi blandt annet verdens største koloni av havsuler, utrolige 60 000 par, I tillegg huser øyene store bestander av havhest, krykkje, lomvi og lunde.
Rikdommen på sjøfugl var nok det som lokket de første menneskene til å slå seg ned her for rundt 4000-5000 år siden, i begynnelsen var øyene antagelig bare bebodd i perioder på året i forbindelse med sjøfuglfangsten, men i jernalderen (for ca 2000 år siden) ble det fast bosetting på øygruppen. Det er også funnet spor etter vikingenes okkupasjon, og selv idag har flere av stedsnavnene norrønt opphav, spesielt gjelder dette terrengformasjoner som har betydning for navigasjonen, fjelltopper ol.
St Kilda ble i 1986, på grunn av sine naturverdier, et Unesco World Heritage site, senere har øygruppen også fått samme status for sine kulturelle/historiske verdier og er ett av noen få steder i verden som har en slik dobbel heritage-status.
Bygata i The Village
På Hirta, som er hovedøya står fremdeles landsbyen, med det fantasifulle navnet: The village. Samfunnet her ute var temmelig spesielt og de hadde veldig lite redskaper. Faktisk ble det brukt steinredskaper helt opp til starten på det 20 århundre. Tau til å klatre i fuglefjellene lagde de av strå og hestetagl. Innbyggerne i landsbyen var husmenn/tenants under adelsmenn fra Isle of Skye. Landsbyen er bygd omtrent utelukkende av stein, og bygningene er i hovedsak av tre typer:
Cleitans:
Ovale bygninger av stein, med torv på taket. Det finnes over 1200 av disse spredt rundt om på hovedøya og de ble brukt til lagring og tørking av torv til brensel, sjøfugl, egg, høy, korn, etc
Blackhouses:
Oval, litt større bygninger med et rom, ofte delt med en liten halvvegg (tilsammen omtrent 2 ganger 5 m innvendig). Disse husene ble bygget helt frem til 1830 tallet, og et slikt hus gav rom til en hel familie, I tillegg hadde de som oftest ei ku i den ene enden av rommet. Hustypen har fått sitt navn fordi det ikke var pipe eller røykåpning i taket. Rommet fullt av røyk og soten som satte seg på veggene ble hvert år skrapet av og brukt som jordforbedringsmiddel.
Blackhouse, St Kilda.
Fra og med 1860 ble det, som følge av veldedige donasjoner, bygget rektangulære hus med tak og skikkelig ildsted, mange også med flere rom, kyrne fikk da blackhousene for seg selv.
I 1930 ble øya fraflyttet, de 36 fastboende bestemte seg for å flytte inn til mer sentrale strøk, og forlot the Village.
På St. Kilda finner vi også en av europas eldste saueraser, som kom ut til øyene i bronsjealdreren og har vært isolert siden det. Populasjonen er helt vill og har blitt forsket på i over 20 år, på dette prosjektet jobbet det flere frivillige som fikk alle utgifter dekket og 3 pund dagen i lønn.
Soay-sauer, St Kilda
I 1957 ble St. Kilda gitt som gave til NTS, som i samarbeid med statlige myndigheter jobber med kartlegging, restaurering, og tilrettelegging av denne perlen. Vi ble i to døgn på St. Kilda, skulle gjerne blitt en uke, men nye opplevelser venter på oss der bak neste horisont.
For mere informasjon om St. Kilda, sjekk ut nettsidene til The National Thrust for Scotland.
Vil tilslutt rette en stor takk til våre kolleger på St Kilda, håper jeg kan få gjengjelde gjestfriheten en gang i fremtiden.
Skipper Somby
www.sy-opportune.com
| 
