Den 17.07 kastet vi loss fra Suduroy på Færøyene, litt vind og endel rotete sjø. Seilasen over til St. Kilda gikk relativt greit, til tross for litt ruskete vær på slutten og antydninger til sjøsyke ombord. Kom frem seint utpå natten den 19, etter 2 døgn og 250 nautiske mil. Fikk lagt oss for anker inne i Village Bay, fyrte i ovnen og krøp halvfuktige til køys. Neste morgen tittet sola frem og lokket frem sommerfølelsen, etter frokosten fikk vi jolle-bolle på vannet og kom oss iland. Vel inne, fikk vi en hjertelig velkomst av rangerkolleger som jobber på øygruppa i sommermånedene. Øygruppa består av 4 hovedøyer som har vært bebodde i flere tusen år. St Kilda har også en dobbel status World Heritage Site. Strandhugget på St. Kilda ble et foreløpig høydepunkt.
Village Bay på St Kilda.
Etter halvannet døgn på St. Kilda, satte vi kursen mot Hebridene, det var stort sett stille vær og vi gikk for motor det meste av distansen. Utpå natta fikk vi besøk av en flokk med delfiner som lekte seg rundt båten i mer enn en halvtime, kan det være at vi nærmer oss varmere farvann? Dessverre virker det som det bare er temperaturen i sjøen som har steget litt, i luften er det fortsatt som en kjølig finnmarkssommer. Hebridene var temmelig rolige, med bittesmå landsbyer, få puber og billige havneavgifter.
I de neste ukene skulle vi seile rundt om i Skottland og Irland. Et av høydepunktene her var Isle of Staffa som vi ankom den 24 juli. For en gangs skyld hadde vi varmt vær og sol. Her fant vi også Fingals Cave, inngang til det hinsidige, absolutt en verdig motsats til Perleporten på Bjørnøya.
Opportune for anker ved Staffa
Neste stopp var Islay, vi hadde lest oss godt opp på faglitteratur vedrørende maltwhisky og så frem til omvisninger og prøvesmakinger. La til ved gjestebrygga i Port Ellen, hvor vi ble etpar dager før vi dro ut på whisky-safari til Ardbeg. Idet vi skulle legge til i ei fortøyning røyk den ene styrewiren og det ble litt knoting og bannskap før vi fikk fortøyd og kunne ro iland. Heldigvis ble våre anstrengelser belønnet med en fin omvisning på destilleriet og gode smaksprøver, burde kanskje ha kjøpt en tønne til medisinsk bruk....
Guro ror oss taktfast mot Ardbeg, Islay
Fra Islay hadde vi en grei seiling over til Belfast, fikk endel tåke på slutten, og i mangel av tåkelur satte vi høytalerne ut i cockpit og stappet en U2 cd i spilleren. Bangor marina var svindyr, helt billig ble det heller ikke å få reparert dynamoen som hadde sluttet å lade. Den 1 august tok vi oss en tur inn til Belfast, ruslet rundt i byen hele dagen, småspiste litt her, tok en pils der. Guro fant en godt voksen innfødt som insisterte på å vise oss noen fine puber og vi var vel kanskje ikke så kostbare av oss. Fikk også kjøpt meg min første paraply, og følte meg nesten litt distingvert der jeg promenerte rundt i gatene. Tilbake i marinaen gjorde vi sjøklar og satte kursen mot Isle of Man. I starten var det helt vindstille men utpå natten fikk vi en fin seilvind som holdt seg helt frem. Ankret opp i ei bukt for å sove litt og fortsatte videre inn til Douglas morgenen etter. Douglas er hovedstaden på Man og var et trivelig bekjentskap, gratis bryggeplass, sol og varmt. Vi ble noen dager her, tok et gammelt damptog til Casteltown, spilte boccia, var på Onchan raceway og kikket på formula2.
Casteltown, Isle of Man
Seilasen over til Dublin tok nesten et døgn, nok en svindyr marina, og vi følte vi måtte dusje to ganger om dagen for å få valuta for pengene. Rene og pene gav vi oss Dublin i vold.
Fra Dublin ble det mye motor, la oss for anker i White sands bay i Wales og tok en etterlengtet pause fra motorstøyen. Deretter gikk turen i retning Lands End, men ettersom vinden tok seg opp og Guro krøp lengre ned i soveposen bestemte vi oss for å søke ly i St Ives. Byen ble en positiv overraskelse og vi tilbrakte etpar dager der sammen med solbrune engelskmenn!!!
St.Ives
Men ferden må alltid gå videre, opp med anker og seil, kurs for Lands end. Hadde stort sett fin seiling men også masse regn. Mesanfallet røyk, og storseilfallet løsnet, en doradoventil ble skyllet av i en bølge ++.... Lista over utbedringer og reparasjoner var lang da vi kom til Falmouth. etter en ukes tid med jobbing ombord, godt mat og masse trivelig folk, var det på tide å komme seg videre. Har også kjøpt inn en gennaker på 85 kvadrat som jeg regner med vi skal få mye glede av på turen.
Spania neste!!
Skipper Somby!
