Galapagos, bare navnet er nok til å sette igang assossiasjonene, Darwin og evolusjonsteorien, pirater, hvalfangst, norsk kolonisering, haviguaner, kjempeskilpadder, røde krabber, sjøløver, pingviner og suler med blå bein. Har nok alltid drømt å komme hit engang, gå i Darwins fotspor, men at jeg også skulle seile i hans kjølvann, hadde jeg derimot ikke trodd.

Etter 15 døgns seilas fra Panama, ankret vi opp i Academy Bay, hvor vi også traff igjen våre venner på Good Mood, To Fluer og Hilde. Sjøløvene ønsket oss også velkommen, men virket ikke helt fornøyd med at vi ikke hadde badeplattform på båten. Skal innrømme at det var godt å komme iland, spise god middag på restaurant og kjenne at underlaget ikke beveget seg. Innsjekkingen var grei (i sør-amerikansk målestokk), en agent ordnet alt av papirer og vi måtte bare betale.                                       

Galapagosøyene ble oppdaget i 1535 og har vært en del av Ecudaor siden 1832. Øyene ble første gang avmerket på kart i 1570, og fikk navnet Skilpaddeøyene. De var ubebodde, men Thor Heyerdahl besøkte øyene i på 50 tallet og fant spor av pre-Colombiansk bosetning.  på 1600 og 1700 tallet ble de benyttet som gjemmested for sjørøver som plyndret spanske gallioner. På 1800 tallet ble de base for hvalfangere og pelsjegere. Darwin kom til øyene med HMS Beagle i 1835 og studerte geologi og biologi på øyene og oppdagelsene han gjorde her var sentral i hans utvikling av evolusjonsteorien.

I perioden 1925-26 emigrerte en del nordmenn til øyene, lokket av fantasirike reportasjer i norsk presse om et sorgløst liv og gratis jord. Istedet opplevde de vannmangel og stor nød. Idag er det bare tilbake en person, Torvaldo, på øyene med norsk opphav. Men man kan ennå besøke Finca Noruega (en av de norske gårdene) og få et lite inntrykk av hvordan livet har vært for de norske innbyggerne.                         

Det er idag ca 20 000 innbyggere. Hovestaden er Puerto Baquerizo Moreno på San Christobal, men den største byen er Puerto Ayora på Santa Cruz.

Arkipelet består av 13 øyer. De er alle vulkanske og ligger over et geologisk hotspot, uken før vi kom var det bla et vulkanutbrudd på Fernandia. Dyrelivet er enestående og her er flere arter som bare finnes her, blant annet:

97,5 % av landarealet ble nasjonalpark i 1959 og står på UNESCO´s verdensarvlist, og i 1986 ble det omkringliggende havområdet et maritimt reservat.

Normalt må man betale 100 $ pr person i nasjonalparkavgift, men det gjelder bare om man kommer med fly. Folkene her er utrolig vennlige og det er ingen gateselgere som maser og absolutt skal ha tak i pengene dine.

Dagen etter tok vi turen gjennom kaktusskogen over til Tortuga bay, en nydelig strand, fine surfebølger og mengder av haviguaner, skilpadder og røde krabber. Vi snorklet med sjøløvene og solte oss sammen med iguanene. Surfingen bar mer preg av kaving i brenningene og vi må vel konstaterer at vi har langt igjen på dette feltet.

I Puerto Ayora er det mange firmaer som arranger dykkerturer, og det er ikke tilfeldig. Havområdet rundt øyene er spesielt rikt og dykkingen her er absolutt i verdensklasse. Asbjørn (som er en habil dykker) og jeg tok oss flere dykk. Helt utrolig å besøke haiene i deres rette element, sveve i vannet og ha haier som sirkler rundt deg, sjøløver som snor seg mellom svømmeføttene og enorme stimer av fisk. Trodde jeg skulle føle meg litt utrygg med haier såpass nært innpå meg, men jeg ble rett og slett bare overveldet av synet. Det må være den mest perfekte fisk jeg har sett, eleganse og effektivitet.

Asbjørn

Vi besøkte også Darwinsenteret hvor de prøver å gjenopprette bestandene av elefantskilpaddene, som ble overbeskattet i flere hundre år. Høyt skattet for sitt velsmakende kjøtt og lette å fange som de var.

Heten her, rett ved ekvator er nådeløs, og på dager uten vinddrag blir det nærmest uutholdelig. Vi fikk tips om en brakkvannsdam inne i en kløft, 15 minutters gang fra byen, hvor vannet skulle være ekstremt klart og kjølig. På veien passerte vi noen saltminer, her saltet lå i tykke lag. Badet i Las Grietas var et av de beste så langt på turen. Kjølig og glassklart vann, masse store papegøyefisker og man kunne stupe fra kantene av kløften.

Vi skulle egentlig bare være her en ukes tid, men dagene gikk og inntrykkene strømmet på, og plutselig hadde vi vært her i to uker. Det var tid for å komme seg avgårde. Distansen ned til Påskeøya er omtrent 2000 nm, og burde være unnagjort på tre uker. Første dagen seilte vi bare ned til post Office Bay på Santa Maria, der hadde vi et rolig døgn ombord før vi fikk opp ankeret og satte kursen mot Påskeøya.

Skipper Somby                                                    Skipper fisker i Post Office Bay