SY-OPPORTUNE

Selamat Datang to Indonesia

Sun, 11 Jul 2010 11:29:25 +0200

Etter 4 døgns seilas fikk vi endelig Timor og Indonesia i sikte. Dessverre døde vinden helt ut og vi måtte starte motoren. Etter noen minutter med motorgang syntes jeg imidlertid at det var en litt rar lyd fra motoren, og jeg tok en rask kikk i motorrommet, der så det ut som et bombenedslag, hele motorrommet var nedsprutet av olje og vi stoppet motoren umiddelbart. Ikke rart man utvikler en viss paranoia som skipper. Vi seilte gjennom natten det beste vi kunne med den lille vinden som var og utpå formiddagen det 5 døgnet kunne vi endelig kaste anker utenfor Kupang. Kupang er hovedstaden på vest-Timor og også stedet hvor Captain Bligh landet med lettbåten som han og den lojale delen av crewet hadde seilt helt fra Tonga uten kart og med en overfylt åpen båt. Denne seilasen er kjent som en av de store bragdene til sjøs.

Napa, vår mann i Kupang ordnet med innklareringen og mens vi ventet gikk vi løs på problem numero uno; motoren. Etter å ha tørket unna det verste oljesølet fant vi feilen, oljeslangen til oljekjøleren hadde sprukket og sprutet ut omtrent alt som var av olje i motoren. Napa tok meg med på en halsbrekkende tur på scooter gjennom Kupang og vi fikk tilslutt reparert oljeslangen. Det var en happy skipper som noe senere på dagen kunne konstatere at alt var i skjønneste orden igjen inne i motorrommet.

På markedet i Kupang

Etter noen dager i Kupang, bunkret vi opp med frukt og grønt på markedet og satte kursen for Flores. Vi hadde en kjapp stop i Endeh, før vi fortsatte mot Rinca, en liten øy mellom Flores og Komodo. Her fikk vi se våre første komodo-varaner, verdens største firfisler. De var ikke spesielt skye og heldigvis heller ikke aggressive.

Komodovaran på Rinca

Fra Rinca seilte vi opp på nordsiden av Pulau Misa, en liten holme hvor det bor 2000 mennesker. Radek og Chris tok sine jomfrudykk på et av revene utenfor, noe som absolutt ga dem mersmak, før vi ankret opp uten for Misa og gikk iland. Vi ble straks overfalt av en mengde nysgjerrige unger som geleidet oss rundt på øya.

Radek tar sitt først dykk utenfor Pulau Misa Cecilie og Eva tar unna restluften.

Vi går iland på P. MIsa og forventningsfulle unger danner mottagelseskomiteen.

Misa var en trivlig liten øy, men det ble litt mye oppmerksomhet med 100 unger som hele tiden slåss om å få leie oss rundt i landsbyen.

Alle ville veldig gjerne ha penner og blyanter, og etter en liten pause ombord på Opportune dro vi inn igjen og vi delte ut alt vi hadde.

Fra Misa seilte vi de få nautiske milen inn til Labuan Bajo, en litt større by for å handle inn mere frukt og grønt for seilasen over til Komodo og dykkestedene der.

Skipper Somby

Darwin

Tue, 22 Jun 2010 17:44:16 +0200

Planen om en kjapp pitstop i Darwin ble skrinlagt allerede et døgn før vi ankom. Med en utslitt flens på girkassen var det ikke annet å gjøre enn å; bestille deler, forlenge våre visa og nyte hva Darwin hadde å tilby.

Heldigvis fikk vi raskt i orden girkassen, Newage i England var kjappe og effektive, delene ankom etter snaue 4 dager. Etter ett par dagers fikling og skruing var alt på plass og team Opportune kunne nyte en velfortjent GT på sailingklubben.

Geoff Annear, skipperen på Seacret, gav oss en gratis uke i Tipperary Waters marina, noe Cecilie og resten av team Opportune satte stor pris på.

Darwin sailing club er et trivelig sted og vi har tilbrakt mange kvelder der, mye trivelige folk og trivelig betjening. Her traff vi også Phil Dennis (the Menace) en godt voksen kar som driver en limousinservice her i byen. Phil er en gjestfri type som har lånt oss biler når vi har hatt behov for det.

Vår mann i Darwin, Phil Dennis, Darwin People Movers.

På sailing cluben traff vi også vårt siste crew-tilskudd; Chris Erlbeck fra Bergen og Radek Kulhavy fra Praha. De hadde reist rundt i mange måneder i Australia og var på utkikk etter en båt for å komme seg oppover til Asia.

En mugge øl med Chris og Radek på Wisdom bar.

Vi tok oss også noen dager ute i outbacken, Phil lånte oss en Nissan Patrol som vi stuet full med camping og klatreutstyr. Vi hadde noen fine dager, besøkte Lichtfield nasjonalpark, klatret, badet i fossekulpene og gikk på slakk line.

Bading og buldring I Florence Falls, Lichtfield nasjonalpark

Eva på slakk line over Walker creek.

Etter 4 fine dager i outbacken dro vi tilbake til Darwin for å gjøre oss klar til avreise. Crusingpermiten for Indonesia var kommet og vi kunne sette i gang prosessen med å skaffe oss visa.

Avreisen fra Darwin er berammet til fredag den 25. juni og vi gleder oss stort til å komme til nytt land og nye kulturer.

Skipper Somby

Northern Territory

Tue, 1 Jun 2010 14:59:33 +0200

Noen dager etter at Kjetil mønstret fikk vi Jone og Rebecca ombord. De hadde endelig fått solgt campingbilen Ludvik og var nå klar for litt sjøluft i nesa. Fra Cairns hadde vi en fin seilas opp til Lizard Island, ei fin liten øy med strandbar, hvite strender og fine stier. Her koste vi oss etpar dager, snorklet blant kjempemuslinger, og gikk i Captain Cooks fotstpor.

Rebecca Samnøy og Jone Mjelde Steinnes

Lizard Island.

Fra Lizard seilte vi i sterk motvind ut til Cod Hole, som skal være et av de beste dykkestedene på Great Barrier reef. Her er det massevis av stor potato cods, hai og mye annen fisk. Vi fikk lagt oss til på en av moringene til dykkerbåtene og fikk oss noen virkelig flotte dykk. Se video fra Cod Hole på videosiden.

Nysertifiserte dykkere tar seg vann over hodet i Cod Hole.

Etter nesten et døgn ved Cod Hole fikk vi opp seilene og satte kursen mot Cape York og Torresstredet. Vi hadde fin vind hele veien og gamle Opportune gjorde god fart. Dagene gled over i hverandre etterhvert som vi kom inn i vaktrytmen. Etter 2,5 døgns seiling forlot vi Stillehavet hvor vi hadde vært i over et år og gikk inn i Torrestredet.

Fiskelykken tok seg også opp underveis og det ble noe middager. Cecilie var spesielt fornøyd med sushi ala Opportune

Vi krysset rett over Gulf of Carpentaria og ankret i Gove. Her skulle vi plukke opp tillatelsen til å besøk aboriginer områdene i Arnhem Land. Det var tydelig at vi var kommet bort fra backpackerområdene. I denne delen av Australia er det omtrent ingen turister i det hele tatt og flertallet av de som bor her er aboriginere.

Vi traff også Paul Braddock, som tok oss med på mud-crabbing og krokodillesafari. Senere på dage var vi alle og spist lunsj hjemme hos han. Mud-crabs er en delikatesse og vi åt til vi omtrent rullet av stolene. Se video fra turen med Paul på videosiden.

Hjemme hos Paul på krabbefest!!

Etter noen opplevelsesrike dager i Gove og Nhulunbuy lettet vi anker og satte kursen videre mot vest. Vi stoppet et døgn på Croker island hvor vi traff mange hyggelige aboriginere.

Grilling i Minjilang, Croker island.

På vei inn til Darwin løyet vinden og vi måtte starte motoren får å putre oss de siste 20 milen inn til byen, men etter 6 timers motorkjøring ble et plutselig vel mye lyd fra motorrommet. Vi fikk stoppet maskinen i en fei og undersøkte oljenivået på både girkasse og motor, alt var i skjønneste orden. Men da vi forsøkte og starte igjen kom ulyden med en gang vi forsøkte å sette motoren i gir. Det var ikke annet å gjøre enn å forsøke å seile inn til Darwin i den lille vinden som var, og etter et døgn kunne vi kaste anker i Fannie Bay utenfor Darwin sailing club.

Skippern forsker i motorrommet.

Feilen viste seg å være en utslitt flens på girets utgående aksling, ny flens mm. ble bestilt ekspress fra England og er i skrivende stund påmontert girkassen.

Jone og Rebecca mønstret av her i Darwin og tok flyet til Singapore, mens vi andre jobber med å få skuta klar for nye hav :)

Skipper Somby

Opp langs backpacker-kysten

Sun, 2 May 2010 14:16:53 +0200

Det var deilig å komme seg igang igjen. Syklonen Ului hadde gitt seg og vi var klare for kysten av Queensland. Det ble nattseiling opp til Noosa head, da det er altfor grunt å komme inn i havnen måtte vi ankret utenfor stranden. Utpå dagen kom Anna og Lex kjørende opp fra Brisbane, og sammen tok vi en tur inn i klatrefeltene i innenfor. Klatringen var dessverre temmelig dårlig og på ettermiddagen kom regnet og jaget oss vekk. Tok farvel med Lex og Anna etter en bedre middag på thairestaurant, fikk opp ankeret og satte kursen mot sundet mellom Frasier Island og fastlandet. Vinden var god og tidlig på morgenen lenset vi inn over Great Sandy Bar med en snau halvmeter vann under kjølen.

Vel inne i Sandy Strait

Inne i sundet løyet vinden og vi måtte starte opp vår trofaste mercedes. Sundet er en stor labyrint av grunne kanaler og mangroveøyer. Vi valgte heldigvis de rette kanalene og kom halveis igjennom før mørket seg på. Like heldig var derimot ikke franskmannen som fulgte etter oss nesten hele veien. Han endte virkelig opp på skråplanet.... men med felles hjelp fikk vi han løs på neste flo.

En litt skjev franskmann...

Dagen etter fikk vi gjort unna siste rest av Sandy Strait og utpå ettermiddagen ankret vi i Platypus Bay på nordvesthjørnet av Frasier. Her spilte vi volleyball på kritthvite strender, plukket skjell og satte krabbeteiner.

Kveldsstemning på stranden i Platypus Bay

Påsken ble feiret på Lady Musgrave, en nydelig liten øy med fin ankringsplass innenfor revet.

Innenfor revet på Lady Musgrave

Percy Island som vi ankom i bekmørket er verdenskjent blandt seilere. Her bor bare 3 personer, 300 geiter og en haug med kenguruer. Nede på stranden er det et stort skur hvor alle seilere henger igjen et minne fra båten. Over 7000 forskjellig skilt henger det her. Vi fant også etpar norske båter inne i alt kaoset. Vi koset oss her i to dager. Badet, fisket, gikk på slakk line og spiste kokosnøtter.

For anker utenfor Percy Island

Cecilie på slakk line

Percy Island

En skog av skilter laget av alt fra kokosnøtter til dametruser....

Fra Percy ble det en ny nattseiling opp til Hamilton Island, vi gikk inn i marinaen, fikk fylt opp diesel og spist is. Øya var ikke noe blivende sted for oss, massevis av turister som kjørte rundt i golfbiler og et prisnivå som var adskillig høyere enn hjemme i Norge. De skulle faktisk ha nesten 700 kr bare for en natt i marinaene! Heldigivis var det ikke langt til Airlie Beach, hvor vi kunne ankre gratis. Airlie beach er en av hovedstoppestedene for backpackere i Australia. Her er mange turoperatører, Eva og Cecilie tok dykkerkurs, mens Kjetil og jeg fikk dagene til å gå med biljard og jogging. Vi har nå kjøpt ennå et sett med dykkerutstyr til båten, så nå mangler vi bare en liten kompressor :)

Glade Open Water Divers! Hvem skulle trodd dett om «vannskrekk-Cecilie?»

Da jentene var sertifiserte lettet vi anker og seilte ut til Hook Island, her dykket vi i den sammen bukten som jeg hadde tatt mine kursdykk for over 10 år siden. Korallene var like fine men sikten var dessverre ikke spesielt god.

Turen gikk videre opp til Townsville hvor vi ble i to dager, klatringen her var ikke spesielt bra, men vi fikk fylt opp dykkertankene og koset oss litt på yachtklubben.

På veien opp til Cairns stoppet vi på Kelso reef, hvor vi fikk oss noen fine dykk, mye fisk og gigantiske skjell.

Kjetil fikk rask en passion for kokosnøtter.....

De siste 100 nm til Cairns gikk greit unna, og vi la oss til kai i marinaen. Kjetil mønstret av og tok flyet til Hawaii, tror vi alle syntes det var litt trist når han dro etter å ha vært 3 måneder ombord. Men vi ser ikke bort fra at han dukker opp på Opportune når vi nærmer oss Thailand.

Skipper Somby